– Det er viktig for meg å understreke at mye av den bruken vi har av natur i Norge i dag er bærekraftig og kan fortsette. Bevarte områder er mer enn bare vern, det handler også om områder som drives og høstes på en langsiktig måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Rovdyr.org.
I slutten av mai var Eriksen på Sandbakken sportsstue utenfor Oslo for å gjennomføre den offisielle åpningen av Østmarka nasjonalpark.
Denne uka var han tilbake i Østmarka igjen for å snakke om det norske arbeidet med den praktiske innføringen av målene i den globale naturavtalen fra i fjor høst. Med seg hadde han en rekke statsrådskolleger fra land som Etiopia, Colombia, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo i forbindelse med at disse var samlet i Oslo for et internasjonalt ministermøte.
Kritikk fra rovdyrentusiaster
Naturavtalen, eller Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, som den heter på fint, ble vedtatt 19. desember 2022 og har fått tilslutning fra 196 land.
Til høsten skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal følge opp målene i naturavtalen. I løpet av det halvannet året som har gått siden avtalen ble signert, har regjeringen fått kritikk fra en rekke aktører som mener at rovviltforvaltningen i Norge er i strid med avtaleforpliktelsene.
Eksempelvis har WWF trukket fram den pågående utredning av en mulig reduksjon av bestandsmålene for ulv og bjørn i Norge og vedtaket om skadefelling av ei binne med unger i Trøndelag som brudd på naturavtalen i en artikkel i Dagsavisen.
I klager på vedtaket om lisensfelling av ulv innenfor ulvesona i fjor, ble også avgjørelsen om å ta ut tre ulverevirer påstått å være i strid med avtalen.
– Det er ingenting i naturavtalen som begrenser oss når det gjelder å ha en langsiktig rovviltforvaltning i tråd med den praksisen vi har i dag og i tråd med de konvensjonene vi har sluttet oss til, slike som Bernkonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sier Eriksen.
– Er det enkelt eller er det vanskelig å forene dagens rovviltforvaltning med målene i naturavtalen?
– Det er mye i arbeidet med ny handlingsplan for naturen som ikke er enkelt, og mye av det handler om å gjøre noe med bit for bit-nedbyggingen av naturen. Men rovviltforvaltningen ligger fast, og den kommer til å ligge fast, sier statsråden.
Naturavtalen har et mål om at minst 30 prosent av arealene til lands og til vanns skal bevares på globalt nivå, og det har vært en utbredt misforståelse at hvert enkelt land har forpliktet seg til å bevare 30 prosent av det nasjonale arealet.
Mulig å felle ulv
Eriksen understreker at bevaring inneholder mye annet enn strengt vern. Han viser til stortingsmeldingen om villrein, som kom i vår.
– Mange av de villreinområdene som vi har pekt ut i stortingsmeldingen, er ikke vernet som for eksempel del av nasjonalparker. Likevel kan de inngå som bevarte områder, fordi de oppfyller en del kriterier i naturavtalen, sier Eriksen.
– Nå er vi i den nye nasjonalparken i Østmarka. Vil det være mulig å eventuelt gjennomføre lisensfelling av Østmarka-ulvene inne i nasjonalparken?
– Det er ingenting i vernebestemmelsene for nasjonalparken som utelukker lisensfelling av ulv. Én av de tingene som har vært spennende med arbeidet med Østmarka nasjonalpark, er at den er en av de mest brukte nasjonalparkene, nettopp fordi den ligger der den ligger. Derfor har det vært nødvendig å jobbe seg ganske grundig gjennom hvordan du bevarer naturen her på en klok måte, samtidig som vi fortsatt tillater mesteparten av den bruken som foregår i dag. Det syns jeg vi har klart ganske bra. Det eneste som var lov tidligere, og som ikke er lov nå, er skoghogst, sier ministeren.