Det svenske Naturvårdsverket har analysert hvordan Sverige skal kunne senke sin referanseverdi for ulv til mellom 170 og 270 individer. En slik reduksjon stiller krav til hvor ofte ulver innvandrer til landet og en del endringer i forvaltningen, heter det i en pressemelding torsdag.
Den svenske Riksdagen vedtok for drøyt to år siden at antall ulver i landet bør ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Vedtaket var et svar på at bestanden da var på sitt største i moderne tid med mer enn 400 individer. Siden har antallet vokst, men sunket noe igjen, og det siste offisielle bestandsestimatet er på 375 ulveindivider, meldte Rovdata tidligere i juni.
Den gjeldende referanseverdien er på 300 individer, og gjelder fram til neste gang svenskene rapporterer til EUs arts- og habitatdirektiv, noe som må skje senest i juli 2025.
Avveining om risiko
Naturvårdsverket bemerker i sin pressemelding at en referanseverdi i den nedre delen av intervallet, altså nærmere 170 enn 270, innebærer en større biologisk og juridisk risiko sammenlignet med i dag.
Ulv i Sverige og Norge utgjør en felles bestand sør for reinbeiteområdene i begge landene, det vil si omtrent fra Femunden og sørover. De to landene samarbeider blant annet om bestandsovervåkning og informasjonsdeling.
Antall ulver i Norge og Sverige har gått ned det siste året, fra cirka 510 individer forrige vinter til cirka 440 individer i vinter. Nedgangen har funnet sted i begge land, meldte Rovdata nylig.
Felles bestand
Rovdyr.org har kontaktet det norske Klima- og miljødepartementet (KLD) for å innhente kommentarer om denne ukas siste utvikling i den svenske prosessen med å krympe ulvestammen.
– Har norske og svenske myndigheter vært i kontakt med hverandre i denne saken? Hva har diskusjonene i så fall handlet om?
– Ja, norske og svenske myndigheter har jevnlig dialog på forvaltningsnivå for å orientere om de ulike lands rovviltforvaltning, politiske beslutninger samt felles overvåkings og kunnskapsbehov. Norske myndigheter er gjort kjent med Riksdagens bestilling, samt Naturvårdsverkets oppdrag om å utrede dette. Vi anser det ikke som naturlig eller riktig at norske myndigheter deltar i svenske myndigheters arbeidsprosess på en slik bestilling, svarer statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i KLD i en e-post.
– Hva er KLDs kommentar til muligheten for at den svenske delen av den felles bestanden i de to landene kan bli redusert? Reduserer det handlingsrommet i den norske delbestanden?
– Det er for tidlig å si. Vi skal nå gå igjennom kunnskapsrapportene og Naturvårdsverkets svar på regjeringsoppdraget. Norge og Sverige forvalter en felles bestand, og selv om landene har ulike bestandsmål er kunnskapen som legges til grunn for bestanden den samme. Dermed vil vi også bli påvirket av hverandre, svarer Bjørnstad.
– Regjeringen har et mål om å redusere det norske bestandsmålet for ulv. Hvordan påvirkes prosessen med dette arbeidet av signalene fra Naturvårdsverket om at det er mulig for svenske myndigheter å redusere sin del av den svensk-norske ulvebestanden?
– Det regjeringen har sagt er at vi blant annet vil utrede en reduksjon av bestandsmålet for ulv. Miljødirektoratet har gjort en vurdering og vi vil ta med oss disse vurderingene i regjeringens videre oppfølging av saken. Om bestandsnivået i Sverige eller andre rammer blir endret, vil dette naturligvis være noe vi må ha med oss i vurderinger av bestandsnivået også på norsk side, svarer Bjørnstad.
Dyrere forvaltning
Miljødirektoratet fikk i fjor i oppdrag å vurdere muligheten for lavere bestandsmål både for ulv og brunbjørn. Direktoratet anbefalte ingen av delene.
Naturvårdsverket har utformet en rekke punkter om hva som vil kreves for at referanseverdien for ulvestammen i Sverige skal kunne ligge mellom 170 og 270 individer:
- I gjennomsnitt må to til tre innvandrede individer med østlig opprinnelse etablere seg i populasjonen for hver tiårsperiode.
- Fødselstall i populasjonen må ikke synke og dødeligheten må ikke øke sammenlignet med dagens nivåer.
- Jo lavere antall individer svenskene ønsker å ha i bestanden, desto større grad av individbasert og ressurskrevende ulveforvaltning kreves, med hensyn til blant annet genetisk prøvetaking og analyse som grunnlag for beslutninger.