Melanie Brunet er sauebonde i området Aveyron i Frankrike. Hun og ektemannen Jean-Christophe produserer melk til den tradisjonsrike muggosten roquefort. I tillegg har de høns og hester.
I november i fjor var ekteparet blant initiativtakerne til å samle folk som på ulike vis er blitt påvirket av EUs rovdyrpolitikk til et møte i Saint-Jean-de-Bournay i sørøstlige Frankrike. Dette ble den første samlingen i regi av L’union européenne des éleveurs. Den norske oversettelsen av organisasjonens navn er Sammenslutningen av europeiske beitebrukere. Elleve ulike land i og utenfor EU var representert.
Et hovedformål med møtet var å vise støtte til et forslag om å nedgradere ulvens vernestatus i Bernkonvensjonen. Ulvens vernestatus er uendret siden konvensjonen ble utformet på slutten av 70-tallet. Siden den gangen er antall ulver i Europa blitt mangedoblet, og de siste tallene fra i fjor anslår antallet til rundt 20 000 i EUs medlemsland.
Venter på handling
Men for ikke så mange uker siden, i september, satte kommisjonen i gang et arbeid for å endre ulvens beskyttelsesstatus i EU. I en pressemelding ba kommisjonspresident Ursula von der Leyen borgere rundt om i unionen om å sende inn sine erfaringer med ulvepolitikken for å hjelpe kommisjonen i den videre prosessen.
– Vi mottok presidentens uttalelser med entusiasme. Dette er helt klart en seier for oss. Nå venter vi på at ord skal bli til handling. Vi har også skrevet til EU-kommisjonen i kjølvannet av presidentens oppfordring om tilbakemelding angående ulvens påvirkning på landsbygda rundt om i unionen, sier Brunet til Rovdyr.org.
Hun jobber også for tida med å få arrangert et møte med kommisjonspresidenten. Også Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som står bak Rovdyr.org, har sendt innspill til kommisjonspresidenten.
Brunet-ekteparet hadde angrep fra ulv på sine søyer våren 2016. Ni dyr ble drept på én dag. De oppdaget raskt at de ikke var de eneste som var rammet, og grunnla organisasjonen Cercle 12 tidlig i 2017.
– Angrepet var veldig brutalt. Vi har heldigvis ikke tapt sau til ulv siden, men mange andre besetninger har vært hardt rammet. Det er mange saueholdere i området. Flesteparten av sauene som produserer melk til roquefort-osten holder til her i Aveyron. Også i områdene rundt oss er det mange sauer, sier Brunet.
Melanie Brunet er leder for Cercle 12, som ikke mener så mye om arten ulv som sådan, men som er sterkt imot ulveangrep på tamdyr. Organisasjonen tilbyr praktisk hjelp til bønder som sliter med ulveangrep og kommuniserer med media og myndigheter.
– Vi ønsker ikke å havne i samme situasjon som bønder i de franske Alpene har havnet i. Der har ulven vært et problem i omtrent 20 år. Bønder iverksetter skadeforebyggende tiltak som vokterhunder og gjerder, men likevel stiger antallet ulveangrep i takt med antall ulver. Det er uholdbart, sier Brunet.
Store tap
I 2022 var det rundt 12 000 tamdyr som ble drept eller skadd av ulv i Frankrike, forteller Brunet. For regionen Occitanie, som Aveyron er en del av, var tallet litt under 1000, mens rundt 200 dyr ble tatt av ulv i Aveyron. Av de 12 000 som er tatt av ulv på landsbasis er 90 prosent sau. Resten er storfe, hester, hunder og esler. I områder med lite sau øker angrepene på storfekalv.
Brunet venter at tallet i hennes område blir noe høyere enn i fjor, men ikke like ille som 2017, som ifølge henne var det verste året hittil i Aveyron. For noen uker siden var det ulveangrep hos en bonde i nærheten, som også ble rammet av angrep to uker i forveien. Brunet forteller at det nærmeste ulvehiet ligger omtrent åtte mil unna i luftlinje. Der var det valpekull i år og i fjor.
Det er ikke like mange vokterhunder i traktene rundt Brunet-ekteparets gård som det er i de franske Alpene. Bøndene må selv betale 20 prosent av kostnadene for et rovviltavvisende gjerde. Også vedlikehold og drift må bekostes av bonden. Utgiftene blir særlig sure når ulven uansett er i stand til å hoppe over gjerdene, mener Brunet.
– Politikken går ut på at sauebøndene skal beskytte dyra sine med hunder, elektriske gjerder og gjetere. Vi ønsker ikke å bruke store summer på skadeforebyggende tiltak som uansett ikke virker. På kort sikt virker det med gjerder, hunder og mer menneskelig tilstedeværelse, men over tid lærer ulvene å angripe likevel. Det er mange som undervurderer ulvens intelligens, sier hun.
I Aveyron er det dermed blitt vanlig å sanke dyra hver kveld og holde dem innendørs om natta, noe som tar lang tid og fører til mye ekstraarbeid.
– Vi har gode beiter, men de er også veldig store. Dyra trenger mye plass for å få i seg nok næring fra graset. Det er mye trær og busker mellom grasområdene, så det kan ta innmari lang tid å finne alle sauene, sier Brunet.
Likevel er ikke sankingen nok for at hun skal sove godt om natta.
– Man er hele tiden urolig for at noe skal skje, og det går ut over nattesøvnen. I tillegg får vi nesten ikke tid til å være med familien eller delta i andre sosiale aktiviteter. Hele tida må en være bekymret for ulveangrep. For dem som har opplevd angrep på sau eller kveg, er det traumatiserende. Først er det sjokket, og hvis dyra ikke er drept, men bare skadd, må du avlive sjøl for å avslutte lidelsen, sier hun.
– Du gruer deg for å sjekke dyra om morgenen. Hva finner jeg i dag?
Kan skyte 19 prosent
Det er mulig, men vanskelig, å få skadefellingstillatelser, forteller Brunet. Regelverket er komplisert. Likevel mener hun det er et lyspunkt at regelverket de siste årene har åpnet opp for skadefelling av nærgående ulver før skaden har skjedd og med mindre strenge krav til hva slags sikringstiltak bonden har iverksatt.
Ulv ble i nyere tid først påvist i Frankrike på begynnelsen av 1990-tallet. Det nyeste offisielle estimatet for antall dyr er fra tidligere i år og ligger på 1104 ulver. Det tilsvarende tallet for 2022 var på 921.
– Bønder og jegere har ganske liten tillit til registreringstallene. I sommer fikk vi høre at det var 906 ulver i Frankrike, men det ble oppjustert med 200. Det gir ikke inntrykk av kontroll. Det er bare i Alpene at det er noe særlig snø, her i området er det mye vanskeligere å spore ulv, sier Brunet.
Den nåværende ulveforvaltningen i Frankrike tillater at 19 prosent av bestanden kan skytes årlig. I 2023 kan 209 ulver skytes. Siste oppdaterte tall er fra 7. november, og til da var 170 ulver felt, sju av dem ulovlig. En ny forvaltningsplan som skal gjelde fra 2024 vil ventelig øke andelen som kan felles til 21 prosent.
– Når antall dyr som kan skytes er så tett sammenkoblet med det beregnede antall dyr, er det heller ikke så merkelig at det blir mye konflikt rundt bestandsregistreringen og hva som er det egentlige antall dyr, sier Brunet.
Ny femårsplan
Rammene for fransk ulveforvaltning defineres i femårsplaner. Brunet mener at den forrige planen, med virkning fra 2018 til 2023 har vært en suksess for ulven, men langt fra vellykket for husdyreiere. Antall ulver i landet er mer enn doblet siden 2018.
Den nye femårsplanen, som ble lagt fram i september, kommer neppe til å være til stor hjelp for bønder i Frankrike, mener hun.
– Likevel gir signalene om at Frankrike vil jobbe for å endre bevaringsstatusen for ulven håp. Det gjennomgående er at vi trenger mer handling og mindre ord. Planen kan også gjøre skadefelling mer effektivt, og hvis de lykkes med det vil det være et skritt i riktig retning, sier Brunet.
- Les også: Etiker John Vucetich mener ulveforkjempere bør skrelle vekk de argumentene som ikke virker
– Hvordan er utviklingen i konfliktnivået knyttet til ulv i Frankrike? Blir det mer eller mindre konflikt?
– Vi opplever en økende forståelse blant den urbane befolkningen. En annen observasjon er at etter at EU-president Leyen fikk en ponni tatt av ulv i fjor, så har journalister begynt å ta problemet mer på alvor. Det er mer forståelsesfulle og lytter mer til dyreeierne. Det har noe å si når det er en profilert maktperson som snakker om ulven og problemene den bringer med seg, en bonde blir ikke tatt like alvorlig, sier Brunet.