I skrivende stund er det tre aktive skadefellingstillatelser på bjørn i Norge: Én i Hattfjelldal i Nordland og to i Trøndelag, nærmere bestemt én i Verdal og ytterligere én i Snåsa og Steinkjer.
I rovviltregion 6 – Trøndelag og Møre og Romsdal – ble kvote for betinget skadefelling av bjørn for halvannen uke siden økt fra to til tre bjørner. Utvidelsen skjer etter at en bjørn ble felt i Grong i slutten av juni. I Nordland (rovviltregion 7) er skadefellingskvota på én bjørn.
Det er åpning for å ha flere pågående skadefellingsforsøk enn det er kvote til å skyte, men alle forsøk på uttak må stanses umiddelbart når kvota er fylt.
I sommer er det også kommet fram at «nye føringer fra Klima- og miljødepartementet tilsier at terskelen for uttak av bjørn i områder med kjent forekomst av binne(r) skal senkes fra høy til midlere, men det presiseres at terskelen fremdeles er høyere enn lav».
Konflikt i Trøndelag
De siste årene har det vært en god del konflikt knyttet til binner med unger i beiteprioriterte områder i Trøndelag.
Under den forrige regjeringen søkte sauebønder i Snåsa om skadefelling av bjørn ni ganger over en periode på to måneder. Søknadene ble avvist gang på gang med henvisning til at ei bjørnebinne trolig oppholdt seg i området. Til slutt ble det åpnet for å felle bjørn – med det resultat at det ble skutt en hannbjørn.
I år som i fjor er det skader på sau i Roktdalen i Snåsa. Fredag avviste Statsforvalteren i Trøndelag en søknad om skadefelling.
Deretter ble det funnet ferske bjørnetatte sauekadavere, og mandag ga Statsforvalteren løyve til å felle én bjørn. Samtidig presiseres det at ei binne er påvist ved hjelp av DNA i det aktuelle fellingsområdet og at det ikke åpnes for å felle binne med unger eller ungene.
Mer restriktiv politikk
I Hurdalsplattformen skriver Støre-regjeringen at den vil at «det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk» og dessuten at «ved skade skal det gis raske og effektive fellingstillatelser med lengre varighet utenfor rovdyrsoner».
Ett resultat av den mer restriktive rovviltpolitikken er altså at terskelen for å gi skadefellingsløyve på bjørn «i områder med kjent forekomst av binne(r) skal senkes fra høy til midlere».
Rovdyr.org har stilt en rekke spørsmål til Klima- og miljødepartementet for å forsøke å klargjøre hva som egentlig er forskjellen mellom en høy terskel og en midlere terskel.
– Det er ikke umiddelbart enkelt for publikum å forstå hva som er forskjellen mellom en midlere terskel og en lav terskel. Hva kan departementet si om den praktiske forskjellen mellom disse to nivåene?
– I utgangspunktet skal det være en lav terskel for å tillate felling av bjørn i beiteprioriterte områder og høy terskel i bjørneprioriterte områder. Men bjørnebestanden er under bestandsmålet både nasjonalt og i region 6. Det er derfor nødvendig å ha en høyere terskel for å tillate felling av binner også innenfor beiteprioriterte områder. Departementet har likevel signalisert at terskelen for å felle binner i beiteprioriterte områder skal senkes noe sammenlignet med tidligere praksis, sier statssekretær Aleksander Øren Heen i Klima- og miljødepartementet.
Stortinget har satt det nasjonale bestandsmålet for bjørn til 13 årlige ynglinger. I fjor ble antall ynglinger beregnet til 8,1 kull i Norge. I Trøndelag (som er del av region 6) er det estimert at det ble født 1,6 bjørnekull, mens det regionale målet er 3.
– Vil en midlere terskel innebære krav til et høyere antall tamdyr tatt av bjørn før det kan vedtas uttak enn ved en lavere terskel?
– Her finnes det ikke ett generelt svar. Vi må vurdere hver konkrete situasjon for seg. Antall beitedyr tatt av bjørn er naturligvis et viktig element i vurderingene. Men skadepotensial, bestandssituasjonen for bjørn, områdets beliggenhet og tiden som er gått fra siste skadetilfelle er eksempler på andre elementer som må vurderes, sier Heen.
Rovdyr i kalvingslandet
– Har det på noe tidspunkt tidligere vært praktisert en midlere terskel for uttak av rovvilt i Norge? Når, i så fall?
– I kalvingsområder for tamrein har det siden 2015 blitt praktisert en lavere terskel for å ta ut rovdyr i kalvingstida i prioriterte rovdyrområder enn det ellers ville ha vært i slike områder, sier statssekretæren.
– Hva skal til for at forvaltningen kan gå fra en midlere terskel for uttak av bjørn i områder med kjent forekomst av binner til en lav terskel? At regionalt bestandsmål er oppnådd? At nasjonalt bestandsmål er oppnådd? Eller er det andre kriterier som må innfris?
– Enhver situasjon må som sagt vurderes konkret, og jeg kan ikke gi et generelt svar på dette. Samtidig er det klart at størrelsen på bjørnebestanden og skadesituasjonen er sentrale elementer når forvaltningen vurderer handlingsrommet for felling av bjørn, sier Heen.
Det er hittil tatt ut fire bjørner på i Norge i år:
- 1. juli: Hannbjørn felt i Stor-Elvdal i Innlandet. Vekt var 112 kilo og alder vurdert til rundt fire år gammel.
- 25. juni: Hannbjørn felt i Grong i Trøndelag. Vekt var 141,5 kilo og alder er vurdert til fem år
- 15. juni: Hannbjørn felt i Løten i Innlandet. Vekt var 117 kilo og alder er ukjent.
- 1. juni: Hunnbjørn felt i Sør-Varanger i Troms og Finnmark. Vekt er ukjent og alder er vurdert til 1,5 år.
Bildet av bjørn øverst i artikkelen er tatt av Hermann Sotkajærvi og benyttes med tillatelse fra fotografen.