I Nord-Gudbrandsdalen har de to sauebøndene Erik Bakken og Kjell Egil Ramstad nylig fått hvert sitt brev med beskjed fra Miljødirektoratet om at de har fått tilslag på søknad om omstillingsmidler. Sauene deres skal gå på beite ut sommeren, deretter sendes alle dyr fra begge besetningene til slakt.
Bakken fra Lesja og Ramstad fra Skjåk får begge penger til å avvikle saueholdet og legge om til annen drift. Grunnen er store tap av lam til jerv over flere år.
– Egentlig er jeg imot ordningen med omstillingsmidler, for det ødelegger for hele næringa. Da jeg leverte søknaden, følte jeg at jeg var kommet til veis ende og ikke hadde noe annet alternativ, sier Skjåk-bonden Ramstad.
I Rovviltregion 3, som består av gamle Oppland fylke, ligger yngleområdet for jerv i Nord-Gudbrandsdalen. Her skal det være fire årlige ynglinger av jerv, noe som tilsvarer rundt 25 individer. De siste årene har registrerte ynglinger ligget på om lag det dobbelte. I det jerveprioriterte området i Oppland gikk i 2018 rundt 75 000 sauer på utmarksbeite, ifølge forvaltningsplanen for rovviltregionen.
– Jeg lurer på hva som skal skje med de sauebesetningene som er igjen i de jervebelastede områdene i Nord-Gudbrandsdalen. De bør vel kanskje få et tilbud om omstillingsmidler, de også. Hvis ikke, må de besetningene som er igjen regne med større tap. Det er en ball som ruller, det her, sier Ramstad.
Store tap
Ramstad har sauene sine på beite i grensetraktene mellom Lesja og Skjåk kommuner. I fjor sommer var det 106 lam og 12 voksne søyer fra hans besetning som ikke kom tilbake fra fjellbeite. Dermed ble lammetapet for Ramstad på 29 prosent. Bakken regner fjoråret som et relativt godt år med et lammetap på 15 prosent. I 2018 var han oppe i 36 prosent.
– Dette skjer til tross for at det er lagt ned et formidabelt arbeid, enormt med tilsyn og tidlig nedsanking. Vi ser det er nytteløst, sier Ramstad.
Lesja-bonden Bakken har dyrene sine på beite i Asbjørnsdalen, som ligger opp mot grensa til Møre og Romsdal fylke. I fjellområdene på den andre siden av grensa er det et mål om at det skal være to årlige ynglinger av jerv.
– Sånn sett får jeg dobbelt opp med jerv, siden de fra Møre og Romsdal også krysser fylkesgrensa inn i mine beiteområder, sier Bakken.
Han bygde nytt fjøs for sju år siden, slik at han kunne utvide drifta. De to siste årene har han fått rundt 400 000 kroner årlig i tilskudd fra Statsforvalteren i Innlandet til et prosjekt med radiobjeller, kadaverhunder og intensivert tilsyn. Det har ikke fungert så bra.
– Jeg vil jo egentlig fortsette sauedrifta, men det er blitt en kamp vi ikke klarer å vinne, sier han.
Over fem millioner til sammen
Ramstad og Bakken har fått fastsatt omstillingstilskuddet ut fra henholdsvis 179 og 219 avlssøyer. Ramstad kan regne med å få utbetalt 2 524 500 kroner i omstillingstilskudd. Han har allerede melkekyr, og kan dermed utvide drifta med å øke melkekvota med rundt 180 000 liter.
Bakken har litt flere sauer, og for hans del er omstillingstilskuddet satt til 2 792 250 kroner. Han har ingen andre dyrehold på gårdsbruket, og ser dermed for seg å selge rundballer til naboene i årene som kommer.
– Det blir å sette livet litt i revers, men økonomisk kommer det sikkert til å lønne seg. Samtidig er det tullete at dette skjer i fjellområder med sauebeiter som er blant de fineste i Norge. Vi produserer slaktemodne lam på 120 dager, så det er en veldig bra tilvekst, sier Bakken.
Todelt målsetting
For begges del medfører omstillingstilskuddet at det ikke kan drives med sau på eiendommene de neste 20 årene.
– Er det et nederlag å søke på omstillingsmidler og å avvikle saueholdet?
– Jeg veit ikke hvem nederlaget er størst for. Jeg tror nok det er for dem som prøver å få til forvaltningen. Det sies at vi skal ha en todelt målsetting med både rovdyr og beitedyr, men det kan du bare glemme med den tettheten av jerv som er her, svarer Ramstad.
– Vi har prøvd å navigere innenfor de rammene som er, for vi vet jo at det er rovdyr her, sier Bakken.
– Det er meningen at vi skal kunne drive med sau. Men det vi ikke har forstått er at den todelte målsettingen ikke er delt på midten, at beitedyr og rovdyr ikke skal ha samme vekt. For ti år siden trodde vi begge deler skulle prioriteres, men etter hvert har vi forstått at det ikke er tilfellet, sier han.
Rovdyr.org har tidligere i år omtalt et prosjekt som fire kommuner i Nord-Gudbrandsdalen har igangsatt for å øke effektiviteten i bestandsreguleringen av jerv. Mer kunnskap om hund, tekniske hjelpemidler og fangstbåser er blant tiltakene.
Ti millioner i potten
Terje Bø er fagdirektør i viltseksjonen hos Miljødirektoratet og står som saksbehandler for søknaden som de to sauebøndene har sendt inn om tilskudd til omstilling.
– Vi har sett på søknadene og vurdert konsekvensene, og vi har hatt møter med statsforvalter og kommunene, som begge har vært positivt innstilt til å omstille disse to beitebrukerne, sier Bø til Rovdyr.org.
Han viser til at det er mye sau på beite over store områder i Nord-Gudbrandsdalen. Dermed kan det i utgangspunktet tenkes at andre bønder i nærheten vil øke sine besetninger hvis to andre forsvinner fra området.
– I så fall oppnår vi ikke bedre dyrevelferd eller tapsreduksjon. Begge besetningene det er snakk om beiter langt vest i det jerveprioriterte området i Oppland, og vi har vurdert at konsekvensen av omstilling blir at disse områdene ikke beites i framtida, sier Bø.
Det årlige budsjettet for omstillingstilskudd for bønder som har store tap av sau til rovdyr er på ti millioner kroner. Budsjettet blir ikke brukt opp hvert år, og i 2022 regner Bø med at pengebruken til omstilling blir i overkant av åtte millioner kroner. Summen inneholder også midler til at en beitebruker i Røyrvik i Trøndelag som har hatt mye tap til bjørn legger om til annen drift.
– Omstilling er aller siste utvei når ingen andre tapsreduserende tiltak er effektive. For den ene av de to i Nord-Gudbrandsdalen finnes det en alternativ produksjon som han kan styrke. Da er utgangspunktet lettere når en omstilling skal gjennomføres, sier Bø.
Det er vanligvis beitebrukere som har store skader til ulv eller bjørn som søker omstillingsmidler, men det finnes tidligere eksempler fra både Nordland, Møre og Romsdal og dessuten fra Nord-Gudbrandsdalen noen år tilbake som har fått tilskudd til omstilling som følge av omfattende skader fra jerv over tid.
Ulv, bjørn og jerv
Der hvor områder prioritert til yngling av bjørn og ulv er mer eller mindre tømt for sau på utmarksbeite, er det ikke forvaltningens mål at noe tilsvarende skal skje i områder prioritert til jerv. I Oppland er det ingen områder som er prioritert til bjørn eller ulv, men det finnes yngleområder for både jerv og gaupe.
– Omstilling er ikke noe Miljødirektoratet markedsfører overfor sauebønder. Det er opp til dem å søke. La oss si vi ett år får inn fem søknader, og tre av dem er innenfor områder prioritert til bjørn eller ulv, så vil de få forrang. Men det avhenger av situasjonen de som søker står i, hvor dyra beiter og av skadeomfanget. Det er sjelden vi omstiller på grunn av skader fra gaupe, i og med at gaupa er en ordinært jaktbar art med et ganske stort årlig uttak, sier Bø.
Tidligere erfaring har vist at hvis én beitebruker i et skadeutsatt område søker om omstilling, så er det flere i nærheten som begynner å tenke i samme baner, forteller han.
- Les også: Snaut halve jervekvota fylt i vinter
– Hvordan vurderer direktoratet risikoen for at andre besetninger i nærområdet får større belastning fra jerv som følge av at Bakken og Ramstad sine besetninger forsvinner fra beite?
– Vi kan ikke vite sikkert hvordan effekten blir på andre besetninger, men vi tror ikke det blir vesentlige skader. Grunnen til det er som nevnt at disse to besetningene beiter ganske langt vest. Vi følger tett med på hva som blir effektene framover, sier Bø.