Det er ikke bare treskerne på åkeren som går nå under skuronna. Også samfunnsmaskineriets treskeverk bringer valgdagen 13. september stadig nærmere.
Rovdyr.org kan på vår side presentere det sjette intervjuet i valgkampspesialen, og turen er kommet til Miljøpartiet De Grønne, som representeres av landbrukspolitisk talsperson Harald Moskvil.
Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet. Arne Nævra har formidlet SVs syn, mens Sandra Borch har representert Senterpartiet. I femte utgave av valgkamspesialen fortalte Terje Halleland om Frps politikk.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
- Les også: SVs Arne Nævra syns det er søkt å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre
- Les også: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp
- Les også: Frp vil la lokalsamfunnene må få delta mer aktivt i rovviltforvaltningen
Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet til å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.
Harald Moskvil har ikke sittet på Stortinget tidligere, og er nå som ved forrige valg MDGs førstekandidat i Vestfold.
– MDG ønsker å utrede en nasjonalpark med alle de fire store rovdyrartene, hvor jakt ikke er tillatt. Hvilke steder i Norge utenom Trysil kommune kan være aktuelle for en slik nasjonalpark?
– Vi har ikke tatt stilling til hvor vi ønsker at en slik nasjonalpark skal opprettes.
– Når ulvebestanden har økt til minimum 8-10 helnorske ynglinger, hvordan mener MDG at den årlige veksten på typisk 20-30 prosent skal forvaltes?
– MDG ønsker at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Vi vil føre en aktiv, kunnskapsbasert forvaltning som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. Veksten i bestanden skal holdes til et forsvarlig nivå.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Ikke nødvendigvis all kritikk rettet mot rovviltnemdene er rettferdig, men alt tatt i betraktning mener MDG at rovviltnemdene som de eksisterer i dag bør avvikles, og at rovviltforvaltning i større grad bør ta høyde for den viktige økologiske funksjonen rovdyr spiller i økosystemet, samt viktigheten ved å ivareta naturmangfold. Vi ønsker at rovviltnemnda skal styres av faglig kunnskap, ikke politisk agenda. I dag er rovviltnemnda politisk oppnevnt av fylkestinget, men skal opptre upolitisk. Dessverre er den ikke det i praksis, og vi har i dag en situasjon hvor nemndene ofte fatter vedtak som strider med faglige råd, noe som truer allerede sårbare bestander av rovdyr.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– MDG vil hovedsakelig verne om tamreinbestanden ved å holde reindriftsområder fri fra inngrep fra industri og annen utbygging. I utbyggingen av Nord-Norgebanen vil MDG sørge for å minimere negativ påvirkning på reindriften og samisk kultur generelt, gjennom miljøvennlige valg av trase og byggemetoder. Vi vil opprettholde bærekraftige bestander av jerv og gaupe, og verne tamrein ved å ta i bruk gjerder og andre ikke-dødelige grep for å redusere uønsket høye tapstall. Dette vil finansieres av staten. Det overordnede prinsippet til MDG i slike spørsmål er å finne langsiktige løsninger som reduserer konflikt mellom næringsinteresser og rovdyr, og sørger for både økonomisk og økologisk bærekraft.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Prinsippet er at fellingstillatelse bare gis dersom det ikke finnes annen løsning. Fylkesmannen bør kun innvilge skadefelling basert på områdets betydning som beitemark, skadenes omfang, potensialet for fremtidige skader og muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Dersom det er mulig å gjennomføre forebyggende tiltak skal det ikke gis tillatelse til skadefelling. Dette følges desverre ikke alltid opp i praksis, og problemet i dag er at mange rovdyr felles som skadedyr før forebyggende tiltak er vurdert.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– Vi mener at rovdyr ikke er hovedårsaken til at beitenæringene sliter med lav lønnsomhet og rekruttering. Regjeringens sentraliseringspolitikk og utilstrekkelig statlig finansiering av landbruket og matproduksjon er langt større utfordringer her. MDG vil forbedre de økonomiske vilkårene og rekrutteringen til beitenæringer og landbruket som helhet ved å gå inn for et betydelig inntektsløft for bønder finansiert gjennom statsbudsjettet. Vi vil styrke bøndenes økonomi slik at inntektsutviklingen som et minimum samsvarer med andre inntektsgrupper, og finansiere forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon til bønder som ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området. MDG ønsker konfliktdempende løsninger som tilrettelegger for at vi kan ha både beitedyr og rovdyr i utmarka. Vi er villige til å innføre kostbare tiltak for å oppnå en god balanse mellom næringsinteresser og naturmangfold, da vi mener en slik balanse i et lengre perspektiv er nødvendig for både økonomisk og økologisk bærekraft.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– For å beholde rovdyrene i vår natur er det viktig å bygge opp forståelse for samspillet mellom mennesker og rovdyr. For MDG er ikke fjerning av rovdyr et alternativ, derfor må vi mennesker tilpasse oss deres tilstedeværelse i naturen.
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– MDG vil opprettholde statusen til kongeørna som et freda dyr, og vil ikke åpne for jakt.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– I Nordland er det behov for å se på hvilke type dyr som går på beite og mer bruk av rovdyrgjerder. Omstilling og kostnader til dette mener vi staten må dekke.
Egenmelding
Her er hva MDG selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:
Miljøpartiet De Grønne vil:
- Føre en aktiv, kunnskapsbasert rovviltforvaltning, som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. Bestandsmålet for ulv skal økes til minimum 8-10 helnorske ynglinger.
- Avvikle rovviltnemndene slik de er organisert i dag.
- Sikre tilstrekkelig støtte og insentiver til forebyggende tiltak mot rovdyrskader, med særlig vekt på ikke-dødelige tiltak overfor rovvilt og tiltak som bidrar til at skadde dyr på beite oppdages tidligere.
- Øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite, herunder omstilling fra sau til storfe og melkegeit der tapsproblematikken er mest aktuell. Gi rimelig kompensasjon til bønder som likevel ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området.
Bildet av Harald Moskvil øverst i artikkelen er tatt av Kristian Bålsrud.