De to rovviltnemndene på Østlandet gikk under en prøvevotering inn for å ta ut alle ulvene i revirene Slettås, Mangen, Rømskog og Hornmoen. Ei kvote på 32 dyr skal i utgangspunktet være tilstrekkelig til å felle alle dyra i de fire revirene. Sju at ti representanter i nemndene stemte for kvota under prøvevoteringen.
Siden Rømskog-reviret er definert som en grenseflokk, er norske myndigheter formelt forpliktet til å innhente uttalelser fra svenske myndigheter før et slikt vedtak kan fattes. Dermed ble vedtak om kvote innenfor sona utsatt til september.
Kvota for de gamle fylkene Akershus og Hedmark utenfor ulvesona ble 12 ulver, i tråd med sekretariatets innstilling. Vedtaket fikk 8 av 10 stemmer. Lisensfelling utenfor ulvesona kan foregå i perioden 1. desember til og med 31. mai.
Ville ikke skyte noen
MDGs to representanter i nemndene hadde fremmet forslag om at ingen ulver skulle kunne felles verken innenfor eller utenfor sonen. Forslaget fikk bare stemmer fra disse to.
Ulvekvotene var tema på et fellesmøte for rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4) torsdag.
Sekretariatet hadde på forhånd innstilt på at revirene Hornmoen, Mangen og Rømskog skulle kunne tas ut. Ei kvote på 24 ulver var i utgangspunktet ansett som tilstrekkelig til å felle alle dyra i de tre revirene. Et forslag om å ta sekretariatets innstilling til følge fikk én stemme under prøvevoteringen.
Lisensfelling innenfor ulvesona kan foregå fra nyttår og fram til og med 15. februar.
Bestandsmålet for ulv i Norge er fire til seks helnorske valpekull i året, hvorav minst tre må være født i revirer som i sin helhet er på norsk territorium. Ynglinger i norsk-svenske grenseflokker telles som et halvt kull.
Helt i begynnelsen av møtet var det åpnet for innspill fra ulike organisasjoner, under følger det vesentligste fra et utvalg av dem.
Anne Margrethe Vadder fra Rovviltets Røst viste til at de ulike revirene i stor grad overlapper med andre revirer, noe som kan føre til at individer fra feil flokk kan bli felt. Hun mente også at stor utskifting av ulver i lederpar i flokkene er et tegn på ulovlig jakt.
Siri Martinsen fra NOAH viste til den ikke rettskraftige dommen fra Oslo Tingrett som sier at Letjenna-uttaket fra 2020 var ulovlig. Hun advarte nemnda mot å fatte ulovlige vedtak.
Per-Steinar Slang fra Akershus Jeger og Fisk inntil fire grenserevir for å komme ned i nedre del av bestandsmålet og viste til at fortetting av revirer fører til forvaltningsutfordringer. Han ønsket at felling skal skje i et geografisk område, i motsetning til dagens system hvor uttak rettes mot spesifikke medlemmer av familiegrupper.
Elisabeth Gjems fra Innlandet Bondelag viste til at den genetiske variasjonen i den norsk-svenske ulvebestanden har blitt større, at det var et argument for å komme ned på bestandsmålet og ville at også at Ulvåa-reviret skulle kunne tas ut.
Elin Kollerud fra Naturbruksalliansen argumenterte for å ta ut tre grenserevirer i tillegg til sekretariatets innstilling: Kockohonka, Varåa og Fjornsjøhøyden. Alle disse har høy grad av innavl.
Tegn til åtte yngliger
Jan Wilberg fra Statens naturoppsyn orienterte om bestandsovervåkningen av ulv den siste tida. Han kunne fortelle at det med varierende grad av sikkerhet var tegn på yngling i revirene Varåa, Ulvåa, Hornmoen, Juvberget, Mangen, Sotsjøen, Rømskog og Deisjøen. I sistnevnte revir er hannen den genetisk viktige Elgå-hannen. Her er tre valper påvist ved DNA, hvorav én var død. I tillegg var det her mange DNA-prøver som ikke fungerte.
Silje Bøe fra Statsforvalteren i Innlandet forklarte om resonnementet bak sekretariatets innstilling om å felle alle dyra i tre flokker. Hun argumenterte at bestanden bør forvaltes ned mot den øvre delen av bestandsmålet på grunn av høy grad av innavl og uvisst omfang av illegal avlivning. Med et uttak av tre flokker vil bestanden til neste år ligge nært delkravet om tre helnorske ynglinger, men det vil være et tilstrekkelig antall ynglinger i grenserevir til at man vil ligge i det øvre intervallet av bestandsmålet.
Bøe forklarte også at variasjonen i revirenes utbredelse kan føre til at et ulverevir kan være helnorsk ett år, men grenserevir det neste. Det vil ha betydning for måloppnåelsen fordi bestandsmålet inneholder et minimumskrav på tre helnorske ynglinger, sa hun.
Rovviltnemnda i Oppland (region 3) har nylig vedtatt ei kvote på sju ulver foran vinterens fellingssesong.
Bildet av ulv øverst i artikkelen brukes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning. Foto https://viltkamera.nina.no