Anklaget for å ha skutt ulv: Karl Hedin har mistet tilliten til den svenske staten

– Det skal ikke være slik i et demokrati at staten skal kunne trekke folk for retten for sine politiske meninger, sier Karl Hedin. Den svenske milliardæren ble frikjent for anklager om tjuvjakt, men saken fortsetter i rettsvesenet.

«Som bevis i saken har aktor lagt fram relativt omfattende skriftlige beviser som legger vekt på Karl Hedins meninger om ulveforvaltningen i riket. Hvorvidt Karl Hedin eller noen av de tiltalte har, eller har gitt uttrykk for, oppfatninger om ulveforvaltningen er i prinsipp uten betydning for domstolens vurdering av tiltalen. Domstolen kommer ikke i denne saken, eller i noen annen sak, til å legge den tiltaltes politiske oppfatninger til grunn for bedømmelsen av en tiltale.»

Utdraget over er fra tingretten i Västmanlands dom fra mars i år, hvor Karl Hedin ble frikjent for anklager om tjuvjakt på ulv og å ha planlagt å legge ut giftåte. Dommen er mildt sagt uvanlig lesning, og drøfter ikke engang forsvarets argumenter: Påtalemaktens bevisførsel karakteriseres som så svak at den i realiteten ikke er noe en skal behøve å forsvare seg imot.

«Overgår fantasien»

Karl Hedin er en kjent skikkelse i svensk offentlighet. Han har penger, veldig mye penger, som kommer fra treindustri og skogbruk. Han er en profilert kritiker av ulveforvaltningen og distriktspolitikken. Og han er gjenstand for enorm medieoppmerksomhet i forbindelse med en rettsprosess som «overgår fantasien», for å bruke en formulering fra Hedins advokat.

Påtalemyndigheten anket frikjennelsen, og når Rovdyr.org treffer Hedin på telefon, venter han på å få vite når han skal møte opp i det svenske motstykket til lagmannsretten. 

Hedin, som har hevdet sin uskyld helt fra han først ble anklaget for å ha skutt en ulv som ingen kunne dokumentere at var død, er lei, oppgitt og desillusjonert. 

– Jeg har det meste av livet hatt tillit til politi og rettsvesen, men min sak og flere andre som angår jegere har tatt tilliten fra meg. Jeg merker det samme blant mange som bor på bygda, og samtidig virker det som om den styrende makten ikke bryr seg om at bygdefolk mister tilliten til staten, sier Hedin.

– Dommen i tingretten erklærer at påtalemyndigheten ikke har beviser. Men politijuristene har aldri selv innsett at dette er snakk om en urettmessig tiltale. Det skal ikke være slik i et demokrati at staten skal kunne trekke folk for retten for sine politiske meninger.

Politiske overbevisninger

Hedin forsøker nå å få overprøvd beslutningen om at det skal bli en ankesak – om mulig helt opp til Riksåklagaren, svenskenes svar på Riksadvokaten.  

– Da får vi svar på hvor høyt opp rettssystemet de sitter, de som mener det er greit å bruke politiske overbevisninger som bevis i en domstol, sier han. 

Høsten 2018 ble Hedin varetektsfengslet og holdt i en snau måned. Det skjedde etter politiets telefonavlytting av en samtale Hedin hadde med sin søster hvor han kom med kryptiske henvisninger til tjuvjakt på ulv, noe Hedin har forklart som en spøk.

Siden skulle det vise seg at samtalen var transkribert med deler av den som uhørlig. Samtalen ble siden avspilt i retten slik at alle kunne høre akkurat hva som ble sagt. Transkripsjonen har vært undersøkt som tjenesteforsømmelse. Det har politiets organ for å granske seg selv konkludert med at det ikke var. 

Ved et annet tilfelle har politiet snakket usant om bevismateriale, og klær med rester av gift er blitt gjenstand for manipulasjon. Ikke spesielt alvorlig, mente politiets etterforskningsenhet.  

– Det virker som om den styrende makten ikke bryr seg om at bygdefolk mister tilliten til staten, sier Karl Hedin. Foto her og øverst i artikkelen: Mikael Moilanen, Jaktjournalen

Karl Hedins kritikk mot svensk politi

  • Politiet har manipulert transkripsjonen av to samtaler – i begge tilfeller i Hedins disfavør. En av samtalene ble manipulert slik at Hedin kunne holdes fengslet i en måned. Hadde ikke den avlyttede samtalen blitt transkribert feilaktig, ville det ikke vært grunnlag for fengslingen.
  • Politiet har medvirket til å utplantere bevismateriale som ikke tidligere fantes i boligen til en av de fire mistenkte i saken. Deretter har politiet hevdet at mistenkte hadde begått lovbrudd på bakgrunn av det plantede beviset.
  • Politiet har tipset en person om ransakelse og dermed gitt vedkommende mulighet til å gjemme beviser. Vedkommende var misstänkt for å ha forsøkt å drepe sin ektemann. Hensikten med å tipse vedkommende var ifølge henne selv å forhandle med henne slik at hun skulle vitne falskt i bytte mot at hun skulle få bistand i saken som handlet om forsøket på å ta ektemannen av dage.
  • Ingen av de ovenfor nevnte forholdene er alvorlige regelbrudd, ifølge politiets eget granskingsorgan.

Hedin tolker det hele som «korridorkorrupsjon», noe som i neste omgang åpner for det han kaller «tjenestemannsakvitisme».

– Selv om det ikke er bevist at jeg har gjort noen ting, er jeg fortsatt fratatt muligheten til å jakte, for jeg får ikke eie våpen. Det svekker livskvaliteten, for jakt har alltid vært en del av livet. De eneste som straffes her, er de uskyldige, sier han.

– Uroen for hva som skjer når saken skal videre i rettssystemet oppleves også som en straff. Det er fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å forstå hele bildet. Jeg mistenker jo at det er noe politisk som trenger inn i rettsvesenet. 

Tapt livskvalitet

Hedin ser konturer av noe han slett ikke liker og lurer på hvem sin tur det er neste gang. 

– Jeg er ikke den første og blir neppe den siste. Jeg frykter vi er på vei inn i en rettstilstand ingen ønsker. Og når vi først er kommet dit, er det vel for seint.

Livskvaliteten svekkes også i den forstand at Hedin har tapt følelsen av tilhørighet til samfunnet, og motivasjonen til å gjøre en innsats er svekket. 

– Fellesskapet er viktig, både med familien, bygda og landet. Nå føler jeg ikke lenger noen stolthet når Sverige banker Norge i ishockey. Det er et tap. Samtidig har jeg også opplevd en fantastisk støtte. Det er sterkt. Interessant nok har ikke det som har skjedd svekket varemerket Karl Hedin, sier han.

Sterk urbanisering

Der hvor svensk politikk for bygdene etterkrigstiden i stor grad har tilrettelagt for at befolkningen skal flytte inn til forstedene og selge arbeidskrafta si i urbane strøk, har Norge i det minste forsøkt å drive en aktiv politikk for spredt bosetting. 

Hedins beskrivelse av svensk distriktspolitikk er dyster:

– Det var vært en veldig sterk urbanisering, blant annet som en effekt av mekanisering i jordbruk og skogbruk. Jeg ser dere har forsøkt å motvirke utviklingen i Norge, men det vi ser i Sverige er at man forsøker å gjøre det mer eller mindre umulig å leve på bygda, sier han. 

– Når styrende myndigheter kaster seg over folk på landsbygda med de kraftigste maktmidlene de har, blir det ikke bedre. Behandlingen av jegere, skogbrukere og bønder stjeler deres livsgrunnlag. Resultatet blir at bygdene tømmes for folk, og når de til slutt blir for få, er det ingen som bryr seg om dem, sier Hedin.

Fakta om Karl Hedin

  • Karl Hedin er født i 1949. Bor i Smedjebacken i Dalarna, sør for Falun.
  • Eier og driver treindustriselskapet AB Karl Hedin med rundt 1000 ansatte og en årlig omsetning på omtrent 4 milliarder svenske kroner. 
  • En av Sveriges største private skogeiere.