Denne artikkelen er skrevet av Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken. Den sto først på trykk som et debattinnlegg i Klassekampen 7, juni. Innlegget publiseres på Rovdyr.org etter avtale med Heide.
I Klassekampen 31. mai stiller Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) spørsmålstegn ved hvordan Artsdatabanken har vurdert ulv og metoden som brukes, og mener at Artsdatabanken «kan – hvis de gidder – yte sin lille skjerv for å dempe potensialet til krisemaksimering (…)».
Ulv ble i de foreløpige resultatene i Rødlista for arter 2021 som ble lagt ut for innsyn tidligere i vår, vurdert som kritisk truet. Dette fordi Norge har et lavt antall individer, og det forventes ingen signifikant endring av reproduserende individer som følge av innvandring. Vurderingen er basert på en metode som er utviklet av den Internasjonale naturvernunionen (IUCN).
Ulven er en av våre best overvåkede arter. Rovdata presenterer årlige bestandsestimat basert på blant annet årlige sporinger på snø i tillegg til DNA-analyser av innsamlede ekskrementer og hår. Det er likevel en del usikkerhet i estimatene som omregnes fra antall familiegrupper via totalbestand til antall reproduksjonsdyktige individ. Det er det antallet som brukes i rødlistevurderingen, og det ble anslått til å være mellom 36 og 66.
Tallgrunnlaget for dette er fra det siste året med sikre data, vinteren 2019/2020.
Selv for en av Norges best overvåkede arter har man altså noe usikkerhet i bestandsestimatene og øvre estimat på antall individ (66) er nesten dobbelt så høyt som nedre estimat (36), noe som gjør at kategorispennet er fra kritisk truet til sterkt truet. IUCN gir retningslinjer for hvordan slike tilfeller skal håndteres. De sier at en føre-var-tilnærming bør brukes, noe som betyr at man skal ligge litt under gjennomsnittet.
Derfor legger vi til grunn et tall som er litt lavere enn middelverdien av 36 og 66. Vi har, etter å ha konsultert IUCN, valgt å bruke nedre estimat pluss 30 prosent av differansen mellom øvre og nedre estimat, noe som resulterer i 45 individer. Vi vil understreke at en slik føre-var-tilnærming ikke er særnorsk, men en viktig del av metodikken til IUCN.
FNR mener også vi bør benytte muligheten som finnes i metoden for å nedgradere kategorien siden Sverige har en større bestand av ulv. Kategorien kan nedgraderes dersom det er signifikant innvandring fra naboland. Men det er ikke bare størrelsen på populasjonen i naboland og sannsynlighet for innvandring vi må ta hensyn til i spørsmålet om nedgradering. Sannsynlighet for at innvandrende individer klarer å etablere seg i Norge er også en like viktig faktor. Ulvebestanden i Norge blir gjennom aktiv forvaltning regulert i tråd med Stortingets bestandsmål. Det vil ikke være rom for at innvandrende ulv gir en signifikant økning i bestanden.
FNR setter også spørsmålstegn ved hvorfor Danmark med fem individer vurderer ulven som mindre truet enn Norge som har rundt 50 individer. Danskene skriver i sin rødlistevurdering at de valgte å nedgradere ulv fordi det er forventet en vekst i den danske bestanden som følge av fortsatt innvandring. I tillegg er den sentraleuropeiske bestanden i vekst, noe som rettferdiggjør å nedgradere kategorien to trinn, fra kritisk truet til sårbar. Forskjellen mellom Norge og Danmark er altså at innvandring av ulv til Danmark fra Tyskland er forventet å medføre en signifikant bestandsøkning i Danmark, mens innvandring av ulv til Norge fra Sverige ikke vil medføre en signifikant bestandsøkning i Norge, gitt Stortingets bestandsmål.
Les også: Leder av Artsdatabankens ekspertkomité: – Utformingen av Rødlista er en regneøvelse
Det kan synes som at FNR ønsker at Artsdatabanken skal gi ulven en annen kategori for å redusere konfliktnivået i samfunnet. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at vi er en nøytral kunnskapsleverandør. Vi er uavhengige, tar ikke side og skal ikke ta hensyn til om våre vurderinger skaper konflikt. Et viktig poeng for oss er at både metoden, kunnskapsgrunnlaget og selve vurderingen er godt dokumentert slik at vurderingen av en arts risiko for å dø ut fra Norge er mest mulig objektiv og etterprøvbar.
Den endelige Rødlista for arter 2021 blir lansert 24. november i år.
Bildet av ulv øverst i artikkelen benyttes etter avtale med opphavsrettseier Odd Granås.