I fjor vinter og vår felte Statens naturoppsyn 20 jerver gjennom ekstraordinære uttak. I år er tallet tre jerver.
Jervebestanden har de siste tre årene ligget på rundt 60 årlige ynglinger. Det er langt over Stortingets bestandsmål for arten, som er på 39 årlige ynglinger.
Under lisensfellingsperioden i vinter ble det tatt ut 74 jerver av ei kvote på 143 dyr. Det er uvanlig mange jerver, og hovedgrunnen til at flere jerver felles på lisens er etter alt å dømme at flere jegere i lavereliggende skogsområder lykkes i å få skutt jerv for hund.
- Les også: Lars Gangås i SNO forteller om forskjellen mellom å skyte jerv på jobb og å skyte jerv på fritida
Oppland (rovviltregion 3) og Troms og Finnmark (rovviltregion 8) er blant regionene hvor det andelene av kvota som ble fylt var små etter lisensjakta i vinter. I Oppland var det kvote på 12 jerver, mens to ble felt. I Troms og Finnmark ble 12 dyr av ei kvote på 40 dyr skutt.
Det er Statens naturoppsyn (SNO) som har ansvaret for gjennomføring av såkalte ekstraordinære uttak av jerv, mens det er Miljødirektoratet som bestemmer om slike uttak skal utføres.
I år har SNO hatt trøbbel med både værforholdene og med å få på plass en avtale for å kunne bedøve jerv.
Fire vedtatte hiuttak
Hos Miljødirektoratet får Rovdyr.org bekreftet at sesongen for hittutak er i gang. Enn så lenge er det besluttet ekstraordinære uttak i regi av SNO av fire hi i kommunene Narvik i Nordland fylke samt i Ringebu og Engerdal i Innlandet. I Engerdal er det vedtatt hiuttak i to ynglelokaliteter, opplyser seniorrådgiver Susanne Hanssen i Miljødirektoratet.
Når det gjelder skadefelling av enkeltjerv, er det gitt ni vedtak til SNO om å skyte jerv. Det har ført til at tre jerver er skutt fram til 15. april: I Tana i Troms og Finnmark fylke, i Grong i Trøndelag og i Surnadal i Møre og Romsdal. I fjor var 20 jerver felt fram til 15. april.
– Når det har vært såpass lav andel av lisensfellingskvota som er fylt og såpass vanskelig å få til ekstraordinære uttak, betyr det at det kommer til å bli flere hiuttak?
– Vi får fortløpende inn opplysninger fra SNO, som er ute og sjekker hilokaliteter. Så sjekker vi skadehistorikken i det aktuelle området, både for sau og tamrein. Vi har sett oss ut noen områder, og det gjør vi i tråd med forvaltningsplanene og etter innspill med prioriteringer fra rovviltnemdene i de ulike rovviltregionene. Det er i beiteprioriterte områder og kalvingsområder for tamrein at hiuttak er mest aktuelt, sier Hanssen.
Leter etter melk
Lisensfellingsperioden for jerv går fra 10. september til 15. februar. Etter dette yngler jerven, og for å unngå at tisper skytes fra valpene sine, må SNO avklare at det ikke er en tispe som produserer melk før jerven kan avlives.
Dermed har alt som har funnet sted av ekstraordinære uttak i år skjedd før 15. februar, mens det fortsatt har vært svært usannsynlig at tispene har fått valper.
For å undersøke om tispa har fått valper, kreves immobilisering av dyret ved hjelp av medikamenter, noe som krever tilgang på en fagansvarlig veterinær. SNO har nylig gjennomført en anskaffelsesprosess for veterinærfaglig bistand.
Det ble ikke mottatt bud innenfor rammen av anskaffelsen, og anskaffelsen er derfor avbrutt, kunne Miljødirektoratet opplyse tidligere i år.
– Vi har pleid å ha årlige kontrakter for denne veterinæravtalen. Men så har vi ønsket en lengre kontraktsperiode på tre år, og da blir omfanget så stort at oppdraget måtte ut på anbud for å følge reglene for offentlige anskaffelser, forteller Veronica Sahlén, seksjonsleder i SNO til Rovdyr.org.
Avtale med Veterinærinstituttet
Siden det ikke var kommet inn noe svar på anbudet som var innenfor rammene av regelverket, ble anskaffelsen avlyst.
– Det var for stort sprik mellom det tilbudet vi fikk inn og de rammene oppdraget var utlyst med. Etter avlysningen har vi fått i stand en avtale med Vetererinærinstituttet, sier Sahlén.
Siden Veterinærinstituttet og SNO begge er statlige aktører, omfattes en slik løsning ikke av anskaffelseslovverket på samme måte som mellom et statlig organ og en privat aktør.
– Disse komplikasjonene har likevel ikke vært hovedsakelig begrensende for vår jobb, fordi det uansett har vært for dårlige forhold, sier Sahlén.
– Det er hovedsakelig været som bestemmer om forholdene er gode nok. Hvordan kan det være dårlig vær i nesten hele Norge hele tiden i mer enn to måneder?
– Det som kan være godt vær for folk flest, er ikke det samme som gode forhold for uttak av jerv fra helikopter. Det må være bra sporsnø, det kan ikke være flatt lys og ikke tåke eller sterk vind, for eksempel, sier Sahlén.
– Hvordan har koronapandemien påvirket mulighetene for ekstraordinære uttak av jerv? På den ene siden er det trangt i et helikopter, men på den annen side pleier ikke jerven å oppholde seg i de områdene hvor smittetrykket er høyest.
– Smittevern knyttet til Covid-19 er et hensyn vi alltid må vurdere i våre oppdrag. Vi må følge de råd og retningslinjer som til enhver tid er gjeldende, nasjonalt så vel som lokalt, og ikke minst smittetrykket i de ulike områdene, og tilpasse oss etter det. Det kan være vanskelig å holde én meters avstand om du skal grave deg inn i et jervehi, sier hun.
– Vi må gjøre en fortløpende vurdering, og det er viktig å ivareta god HMS. Selv om de som jobber for oss typisk bor i områder med lavt smittepress, så har vi alle erfart det her året at ting kan endre seg veldig raskt. Smittesituasjonen vil fortsatt være et usikkerhetsmoment i tiden framover, sier Sahlén.
Urolig i Bondelaget
Rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, sier til avisa Nationen at en samlet beitenæring svært bekymret for den økende jervebestanden i Norge, og mange bønder ser mørkt på årets beitesesong.
– Manglende uttak gjennom lisensfelling er en stor utfordring. I lisensperioden 2020–21 var uttaket på bare 51,7 prosent av kvoten. Om situasjonen skal være levelig er det helt avgjørende for beitenæringen med ekstraordinært uttak i vår, sier Aas-Eng til Nationen.
Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Vidar Helgesen og brukes med tillatelse fra fotografen.