Nylig ble en ulv avlivet ikke langt fra i Kiruna nord i Sverige etter at den hadde tatt tamrein, melder flere svenske medier, blant annet avisa Jaktjournalen.
Samtidig hadde DNA-tester av etterlaterskaper etter en ulv vist at det fantes en individ i området som var klassifisert som genetisk viktig, men det er når dette skrives usikkert om det er en ulv fra Sør-Skandinavia eller om den er en ulv fra den finsk-russiske bestanden som er felt.
Ulvene i Sverige og Norge er alvorlig innavlet, og innvandrere fra Finland eller Russland blir derfor viktige for å oppnå forvaltningsmålene for ulvebestanden i Sør-Skandinavia.
I Sverige har det statlige Jordbruksverket utarbeidet retningslinjer som dikterer at en ulv som dukker opp i reindriftsområdene nord i Sverige ikke kan flyttes sørover før det er gått fire måneder. Det skyldes at den finske delbestanden av ulv er erklært fri for rabies – men det er ikke den russiske.
Fra sak til sak
Men hva tenker norske myndigheter om muligheten for at innvandrerulv som kommer til Norge kan bringe med seg rabies?
Rovdyr.org har sendt en rekke spørsmål til Miljødirektoratet og har fått svar fra seksjonsleder Knut Morten Vangen i viltseksjonen til Miljødirektoratet.
Vangen forklarer at direktoratet er kjent med at svenske veterinærmyndigheter har anbefalinger knyttet til karantene for innvandrer ulver.
– Vi er også kjent med at det foregår diskusjoner om det er grunnlag for å differensiere på slike krav avhengig av opprinnelsesland. I Norge vurderes slike situasjoner fra sak til sak, blant annet har vi ofte kunnskap om at ulv som registreres i Sør-Norge allerede har vært noe tid i Sverige. Dette i motsetning til en ulv som registreres i Nord-Sverige, opplyser Vangen.
Han sier videre at Miljødirektoratet for tida jobber med å utarbeide rutiner for slike situasjoner, der smittevernfaglige vurderinger vil gjøres i samråd med Mattilsynet.
To flyttinger
I Norge er ulver flyttet to ganger i nyere tid. Det gjelder ulvehannen som ble flyttet fra Engerdal til Kongsvinger for ett år siden, og det gjelder den såkalte Galven-tispa, som ble flyttet fra vest for Glomma til et område på østsiden i Kongsvinger i 2009. Begge dyra ble flyttet fra områder utenfor ulvesonen til innenfor sonen.
Elgå-hannen ble ikke testet for rabies, og det ble trolig ikke Galven-tispa heller, får Rovdyr.org opplyst fra Miljødirektoratet.
– Når det gjelder den konkrete hendelsen i Elgå reinbeitedistrikt i november 2019, var det vår vurdering at ulven ikke kunne bli værende der den var over lengre tid, på grunn av skader på tamrein. Så valget vi hadde sto mellom å forsøke å flytte den eller å forsøke å felle dyret, sier Vangen.
– Og valget falt som kjent på å forsøke å flytte den til områdene innenfor ulvesonen. Ulv har stor vandringskapasitet og avstanden som ulven ble flyttet, var ikke lengre enn hva en ulv kan tilbakelegge i løpet av noen få dager.
Ikke vurdert rabiessituasjonen i Russland
Vangen forteller at det per i dag ikke heller finnes rutiner for å eventuelt rabiesvaksinere innvandrerulver.
– Det er også usikkert om dette er praktisk gjennomførbart. Det jobbes med slike rutiner.
– Hva er Miljødirektoratets vurdering av rabiessituasjonen i Russland? Er det grunn til å være urolig for at immigrant-ulver fra Russland kan bringe med seg denne sjukdommen til Norge?
– Miljødirektoratet har ikke vurdert rabiessituasjonen i Russland nærmere. Det finnes en mulighet for at rabies kan bli innført med en immigrerende ulv, men det er også en rekke andre måter sykdommen kan bli innført til landet på, svarer Vangen.
Genetiker Øystein Flagstad i Rovdata sa nylig i et intervju med Rovdyr.org nylig at fennoskandisk samarbeid om datasystemer vil kunne skille mellom immigranter som har finsk opphav og dyr som ikke har det.
– Hva slags konsekvenser vil dette få? Blir det for eksempel slik at forvaltningen prøver å få ulver som kan spores til Finland til å etablere seg i Norge, mens ulver som ikke kan spores til Finland vil bli felt?
– Finland regnes på samme måte som Norge som et rabiesfritt land. Og dersom en vet at ulven er født i et finsk revir, kan det derfor være at en kan ta færre forholdsregler enn hva som må gjøres om den er av russisk opphav, svarer Vangen.
Bildet øverst i artikkelen viser Elgå-hannen idet den blir merket før den flyttes sørover for ett år siden. Foto: Statens Naturoppsyn/Miljødirektoratet