Fra Rovdyr nr 1-2 2005

 

Ulvevenner i solnedgang
Åsmund Ystad

 

5 ulver ble skutt under lisensjakta i Østerdalen siste vinter. En effektiv jakt utført av lokale jegere ble meget dårlig mottatt blant en rekke aktører på vernesiden. Både eks-politikere og miljøvernere overgikk hverandre i høylytte utspill som de i dag kanskje aller helst hadde sett ugjort.

Tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen og eks-stassekretærene Børre Pettersen og Stein Lier Hansen, den siste sågar DN-sjef i 7 år, skrev en aviskronikk om "Den tragiske ulvejakta" som med all tydelighet viste at de ikke hadde holdt seg faglig oppdatert om rovdyrpolitikk etter at de forsvant ut av Miljøverndepartementet. I kronikken framførte de tre herrene en ramsalt kritikk i øst og vest, av så vel ulvejegerne som forvaltningen som i følge forfatterne gjør en stor feil i å la bygdefolk få innflytelse i rovdyrforvaltningen.

Verneorganisasjonen WWF, Naturvernforbundet og Foreningen våre rovdyr på sin side, stevnet Miljøverndepartementet for retten, en rettsak som saksøkerne selv helt sikkert vet at de vil tape.

Kronikken til eks-politikerne og stevningen fra miljøvernerne er nok først og fremst et uttrykk for nostalgi - alt var mye bedre før. Den gang rovdyrvennene fikk gå fritt under vingene til miljøbyråkratiet og messe om rovdyrbiologi og internasjonale forpliktelser helt til de selv, Stortinget og halve kongeriket trodde på usannhetene.

Mye galt kan sies om den nye rovviltmeldinga, den sikrer fortsatt vekst og høye forekomster av rovdyr. Men når det gjelder innholdet i Norges forpliktelser i forhold til Bernkonvensjonen er det vesentlige endringer siden Berntsen og Lier-Hansens tid. Tidligere tolkninger om at Norge var forpliktet til å ha egne levedyktige bestander på norsk jord er forlatt av Storting og Regjering. Ikke frivillig, men de ble tvunget til det fordi tolkningen var direkte feil, både biologifaglig og juridisk.

I forkant av den siste rovviltmeldingen satt WWF Norge og Norges Naturvernforbund selv i rådgivingsgruppen Rovvilt og samfunn, RoSa, og konkluderte sammen med bl.a Folkeaksjonens representant og en rekke forskere om at norske myndigheter hadde misforstått Bernkonvensjonens forpliktelser. Dette er nå norsk politikk, likevel presterer miljøorganisasjonene å stevne Staten for retten for brudd på forvaltningsprinsipper som de selv har vært med og kastet på skraphaugen.

Det går vel denne gang som sist WWF tapte en ulverettsak mot staten. Etter dom i Oslo Namsrett om ulvejakta i 2001 kom WWF Norge m. fl luskende til motparten Miljøverndepartementet med søknad om å få dekt sine idømte saksomkostinger på kr. 60.000.